•  (Foto/Photo)

Skimakerhistorie
I skimuseets fastutstilling kan du følge skimakerhistoria fra de tidligste tider, da ski ble produsert nærmest på hver en gård, til Rindal ble sentrum i norsk skiproduksjon. På 1970- og 1980-tallet hadde bygda hele tre skifabrikker i drift samtidig, og en samla produksjon på om lag 100 000 par ski i året.

Skipioneren
I utstillingene kan du også følge skipioneren Sigurd Røen som dro den lange veien fra Romundstadbygda til Chamonix i 1937 og kom hjem som dobbelt verdensmester med to gullmedaljer og Hitlers ærespris i sekken.

Skigründeren
Even Landem, gründeren som starta Landsem skifabrikk og utvikla den til å bli Rindals største arbeidsplass, har fått en sentral plass i utstillingene. Utstillingene omfatter også en stor samiling av Landsem vinnerski. Skiene som Magne Myrmo ble siste verdensmester på treski med i Lahti i 1974 finner du her.

Film
Her kan du sette deg ned og se 70 minutter med film, mellom annet samtaler med de gamle skiheltene Harald Grønningen, Magne Myrmo og Oddvar Brå, som sverga til Landsemski fra Rindal i hele sine lange skikarrierer.

  • 1/1

LØSETLÅNA

Løsetlåna er ei tidligere ”røykomnstøggu” som er påbygd flere
ganger. Eldste delen er trulig fra 1600-talet.
Trønderlån (lån kommer av norrønt lǫn, ‘lad, dunge, rekke’; jfr. færøysk lon, ‘lang bygning’), også noen ganger kalt nordmørslån (på Nordmøre) er det tradisjonelle våningshuset på mellomstore og større gårder i Trøndelag og på Nordmøre. Låna er smal og lang. Lengden på kortveggen er bestemt av lengden på tømmerstokken, ofte ikke mer enn 5–6 meter. Huset kan utvides ved å bygge på i lengden, og det finnes trønderlåner som er over 40 m lange.
Trønderlåna har normalt to etasjer og stående panel, og det er
vanlig med flere boenheter der ulike generasjoner, og andre
slektninger bor.