•  (Foto/Photo)

Skimakerhistorie
I skimuseets fastutstilling kan du følge skimakerhistoria fra de tidligste tider, da ski ble produsert nærmest på hver en gård, til Rindal ble sentrum i norsk skiproduksjon. På 1970- og 1980-tallet hadde bygda hele tre skifabrikker i drift samtidig, og en samla produksjon på om lag 100 000 par ski i året.

Skipioneren
I utstillingene kan du også følge skipioneren Sigurd Røen som dro den lange veien fra Romundstadbygda til Chamonix i 1937 og kom hjem som dobbelt verdensmester med to gullmedaljer og Hitlers ærespris i sekken.

Skigründeren
Even Landem, gründeren som starta Landsem skifabrikk og utvikla den til å bli Rindals største arbeidsplass, har fått en sentral plass i utstillingene. Utstillingene omfatter også en stor samiling av Landsem vinnerski. Skiene som Magne Myrmo ble siste verdensmester på treski med i Lahti i 1974 finner du her.

Film
Her kan du sette deg ned og se 70 minutter med film, mellom annet samtaler med de gamle skiheltene Harald Grønningen, Magne Myrmo og Oddvar Brå, som sverga til Landsemski fra Rindal i hele sine lange skikarrierer.

  • 1/1

SMIA

Smia var ei grendasmie fra Storholtgardene på Rindalsskogen, flytta til museet i 1977.

Smia var ei grendasmie fra Storholtgardene på Rindalsskogen, flytta til museet i 1977.
I smia finns håndlagede redskaper for smedarbeid, laget og gitt til museet av Guttorm Løset.
Ei smie er et verksted for produksjon og reparasjon av gjenstander av jern. Smia er smedens arbeidsplass. Gårdssmia var en del av bondens sjølbergingsøkonomi, mens bygdesmeden var lokalsamfunnets håndverksspesialist.
Sentralt i enhver smie er essa og ambolten. Jern som bearbeides flyttes fram og tilbake mellom essa og ambolten. Jernet varmes i essa, og formes mot ambolten. Til essa er plassert en blåsebelg eller vifte som gir god tilførsel av luft/oksygen når jernet ligger i essa. Lufta ble blåst opp gjennom en haug glødende kull. I gloa la man det
jernstykket som skulle bearbeides, til det var blitt passe varmt til å bli hamret ut til hva det var ment å bli. Uthamringen foregikk på en ambolt ved hjelp av forskjellige hammere, meisler og tenger. Spiker ble laget ved å drive og trekke emnet gjennom stadig tynnere hull. Jernkvaliteten satte grenser for hvor tynn tråden kunne bli.
Mange gårder hadde egen smie, som, på grunn av brannfaren, ofte lå på litt avstand til bebyggelsen ellers. I smia kunne den smedkyndige bonde utfolde seg, eller bonden kunne hyre inn bygdas spesialist på området, bygdesmeden. I gårdssmia ble det smidd spiker, hestesko, hengsler og beslag, samt reparert de jernredskaper som lot seg
reparere. Flinke smeder laget dessuten kniver, ljåer og andre redskaper, og mange var sysselsatt med dette på helårsbasis, og med salg til et større område.