Fra kjøkkenbenk til storindustri
Skimakerhistorie
I skimuseets fastutstilling kan du følge skimakerhistoria fra de tidligste tider, da ski ble produsert nærmest på hver en gård, til Rindal ble sentrum i norsk skiproduksjon. På 1970- og 1980-tallet hadde bygda hele tre skifabrikker i drift samtidig, og en samla produksjon på om lag 100 000 par ski i året.
Skipioneren
I utstillingene kan du også følge skipioneren Sigurd Røen som dro den lange veien fra Romundstadbygda til Chamonix i 1937 og kom hjem som dobbelt verdensmester med to gullmedaljer og Hitlers ærespris i sekken.
Skigründeren
Even Landem, gründeren som starta Landsem skifabrikk og utvikla den til å bli Rindals største arbeidsplass, har fått en sentral plass i utstillingene. Utstillingene omfatter også en stor samiling av Landsem vinnerski. Skiene som Magne Myrmo ble siste verdensmester på treski med i Falun i 1974 finner du her.
Film
Her kan du sette deg ned og se 70 minutter med film, mellom annet samtaler med de gamle skiheltene Harald Grønningen, Magne Myrmo og Oddvar Brå, som sverga til Landsemski fra Rindal i hele sine lange skikarrierer.
Temporære utstillinger 2024
I tillegg til våre mange faste utstillinger som omfatter OL-gensre, rosemalte kister, hesteutstyr og mye, mye mer har vi flere temporære utstillinger.
Faste utstillinger på Rindal skimuseum
- 1/1
KVENNHUSET
Kvennhuset er bygd før 1723. Kvennhuset tilhørte Austistu Halgunset.
Kvennhuset er bygd før 1723. Kvennhuset tilhørte Austistu Halgunset. Kvennsteinene siest å ha komme fra Simonsetkvenna som sto nedafor Damlia i Rørdalen.
Bekkekvern er ei kvern som drives av vannkraft fra en såkalt kvernkall. Selve kverna er montert i et kvernhus. Bekkekverna brukes til å forvandle korn til mel, et omfattende arbeid i eldre tid. Selve kverna består av to kvernsteiner, en over- og en understein, montert i en benk. Understeinen er fast montert i benken, oversteinen løftes en smule opp og settes i rotasjon direkte forbundet med kvernkallen som er montert på en loddrett aksel rett under kverna.
Bekkekverner måtte plasseres i direkte tilknytning til et vannfall, en liten foss eller stryk.
Bekkekverna ble innført i Norge i siste del av middelalderen, og den var mange steder i utkant-Norge i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs. til ca. 1950.
Dessverre er ikke kverna på Rindal bygdemuseum plassert ved en bekk/vannfall. Noe som gjør at den ikke kan settes i gang.