Ole Kristian har også vist oss typiske langski, med hull i tuppen, brukt på snaufjellet. Skimakere i Tydal er kjent for disse, men slike ski var også brukt på fjellet i Trollheimen. Disse har ofte et hull i tuppen, slik at de kunne dra de med seg, ofte hadde man flere par ski sik at man kunne bytte, etter som terrenget endret seg. Noen ski hadde feste for feller.
På Rindal skimuseum har vi et par langski, brukt av Olaf Olsen Nergård (f. 1898) utlånt fra Trollheimshytta. Olaf og bror hans John Olsen Nergård (f. 1893) var norske reigjeteterne i Trollheimen. På vigselsattesten til John fra nyttårsaften 1922 da han gifta seg med Asbjørg Olsdotter Rindalsholt står han oppført med yrkestittel "reinsgjætar John Olsen Nergaard". De to brødrene Olaf og John jobbet på 1920-tallet for de samiske reindrifstfamiliene Kant og Renander. Ole Nilsen Kant var født i Røros, kom til Meldal i 1874, og startet med rein i Trollheimen, og dreiv der til sønnen Martin Kant overtok reindriften i 1924. Anders Fjeldner Renander hadde rundt 1914 overtatt reindriften som hans fosterforeldre Sigrid og Lars Johnsen hadde startet i Trollheimen før 1900.
Foruten familiene Kant og Renander har også andre drevet med tamrein i Trollheimen. Harald Egil Folden har skrevet om rein- og fedrift i Folldalen i Trollheimen. Bind 1 Folldalen og Vindøldalen (1997). Her forteller han om Olaf Nergaard som var reingjeter i Folldalen, og om hvordan det på tidlig 1900-tall også ble dannet flere tamreinselskap av rindalinger uten samisk bakgrunn, slik som Li tamreinselskap, Løset tamreinselskap og Rindal reinsdyrsamlag, senere Li Rensdyrselskap, var noen av disse, og i disse hendte det at også samer som for eksempel Torkjell Norfjell og Martin Kant tok på seg reingjeterjobber for disse.
I dag driver fremdeles familiene Kant og Renander med rein i Trollheimen, og Trollheimen Sijte er Norges sør-vestligste sør-samiske tamreindrift. Driften er hjemlet i Trollheimenloven, som har som formål å sikre fortsatt samisk reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal.
Det er naturlig å anta, siden det både var rindalinger som jobbet for de samiske reindriftsfamiliene og samer for bygdafolket i tamreinselskapene i Trollheimen, at det vinters tid ble brukt både norske og samiske ski med beslektede trekk og egenskaper, og at det var utveksling av kunnskap om terreng, føre og ski mellom de norske og samiske reingjeterne og skimakerne i vår region, og blant folk som ferdes i Trollheimen.
Men jakten etter samiske ski på Rindal skimuseum sluttet ikke der for oss. For visste du at Landsem skifabrikk laget samiske ski? Både Gustav Kant og Johan Landsem har bekreftet at Landsem skifabrikk spesiallaget noen helt spesielle Landsem ski til Kant-familien, og at de var ekstra lange og breie fordi de skulle brukes i reingjeting i Trollheimen slik som tradisjonelle heltre langski. Vi har ei Landsem ski på hele 240 cm i Rindal skimuseums samlinger, og i følge Johan er dette høyst sannsynlig ei slik spesiallaget samisk langski. Og Kant har fortalt at de har både eldre ski og Landsem-ski i familien. Vi kommer nok til å jobbe videre for å lære mer om samisk skimaking og skitradisjon i Rindal og Trollheimen!