Hva vet vi om samiske skitradisjoner i Rindal og Trollheimen?

I Rindal og Trollheimen har samene vært lenge, og funn av tufte etter en gåetiesijjie i Finnråa, som du kan lese om i en annen artikkel på nettsidene våre, viser at det har vært samisk bosetning i Rindal minst så langt til tilbake som år 170 fvt.– år 5 evt.

Vi snakker med Ole Kristian Ødegård om norges samiske skihistorie. - Den eldste skihistorien strekker seg mange tusen år tilbake i tid i Norge, forteller han. - Samenes tilstedeværelse i tidligere tider strakk seg over hele Nordkalotten og helt ned til Gudbrandsdalen og vestover. Samene var nomadiske og til å begynne med livnærte de seg på jakt og fangst, og senere med tamrein i store flokker. Ødegård kommer inn på begrepet Skridfinner, som trolig stammer fra denne tiden.

Om vinteren var skiene et viktig element i samenes liv.  Dette harde livet formet gode og utholdende skiløpere, også kjent som fremragende bueskyttere. I norrøn gudemytologi har vi Skiguden Skade som trolig symboliserer det samiske. 

En samisk skiløper hadde ofte flere par ski. De var laget til forskjellig terreng og snøforhold.  For å tilpasse skiene til terreng og snøforhold var variasjon på lengde og bredde på skia de grunnleggende parametere. Men vi vet at utforming på sålen også av viktig i forhold til fastheten på snøen. Her varierte skimakeren mellom konkav såle på hard snø  og konveks såle på løs snø. Bruk av skinn under skiene har samene brukt lenge. Dette sikret godt feste og var lydløst i en evt jaktsituasjon.  Innsving var også noe samene visste å bruke lenge før den moderne skiløpingen tok til. Fritjof Nansen var den siste nordmann som hevdet at det var samene som lærte oss nordmenn å gå på ski.  Så kom fornorskningspolitikken og la et teppe over denne meget rike skikulturen.

Det var særlig bjørk og furu og litt gran som ble brukt. Tennar furu var også brukt når man var ute etter spesielle egenskaper, forteller Ole Kristian. - Når på året skiemner skulle finnes var viktig, og  uttaket av skiemnet fra stokken var avhengig av solas påvirkning, altså himmelretningen.

Det som kjennetegner ei samisk ski, slik vi ser på bildet, er at de ofte er spisse i begge ender. Spissene er lange og bøyen eller bretten på skia er slak.  Dekoren er ofte bygget opp med en kombinasjon av kantlinjer og geometriske figurer.  Lær ble mest brukt som bindingsmateriale spesielt i nord. I sør finnes det innslag av vidje. Fotsteget på skiene kunne være høvlet konkavt (hulkil) for å sikre at særlig skallene skulle bli stødigere sideveis. Selskinn ble også brukt med hårene fremover for å skape friksjon.

Ole Kristian har også vist oss typiske langski, med hull i tuppen, brukt på snaufjellet. Skimakere i Tydal er kjent for disse, men slike ski var også brukt på fjellet i Trollheimen. Disse har ofte et hull i tuppen,  slik at de kunne dra de med seg, ofte hadde man flere par ski sik at man kunne bytte, etter som terrenget endret seg. Noen ski hadde feste for feller.

På Rindal skimuseum har vi et par langski, brukt av Olaf Olsen Nergård (f. 1898) utlånt fra Trollheimshytta. Olaf og bror hans John Olsen Nergård (f. 1893) var norske reigjeteterne i Trollheimen. På vigselsattesten til John fra nyttårsaften 1922 da han gifta seg med Asbjørg Olsdotter Rindalsholt står han oppført med yrkestittel "reinsgjætar John Olsen Nergaard". De to brødrene Olaf og John jobbet på 1920-tallet for de samiske reindrifstfamiliene Kant og Renander. Ole Nilsen Kant var født i Røros, kom til Meldal i 1874, og startet med rein i Trollheimen, og dreiv der til sønnen Martin Kant overtok reindriften i 1924. Anders Fjeldner Renander hadde  rundt 1914 overtatt reindriften som hans fosterforeldre Sigrid og Lars Johnsen hadde startet i Trollheimen før 1900.

 Foruten familiene Kant og Renander har også andre drevet med tamrein i Trollheimen. Harald Egil Folden har skrevet om rein- og fedrift i Folldalen i Trollheimen. Bind 1 Folldalen og Vindøldalen (1997). Her forteller han om Olaf Nergaard som var reingjeter i Folldalen, og om hvordan det på tidlig 1900-tall også ble dannet flere tamreinselskap av rindalinger uten samisk bakgrunn, slik som Li tamreinselskap, Løset tamreinselskap og Rindal reinsdyrsamlag, senere Li Rensdyrselskap, var noen av disse, og i disse hendte det at også samer som for eksempel Torkjell Norfjell og Martin Kant tok på seg reingjeterjobber for disse.

I dag driver fremdeles familiene Kant og Renander med rein i Trollheimen, og Trollheimen Sijte er Norges sør-vestligste sør-samiske tamreindrift. Driften er hjemlet i Trollheimenloven, som har som formål å sikre fortsatt samisk reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal.

Det er naturlig å anta, siden det både var rindalinger som jobbet for de samiske reindriftsfamiliene og samer for bygdafolket i tamreinselskapene i Trollheimen, at det vinters tid ble brukt både norske og samiske ski med beslektede trekk og egenskaper, og at det var utveksling av kunnskap om terreng, føre og ski mellom de norske og samiske reingjeterne og skimakerne i vår region, og blant folk som ferdes i Trollheimen.

Men jakten etter samiske ski på Rindal skimuseum sluttet ikke der for oss. For visste du at Landsem skifabrikk laget samiske ski? Både Gustav Kant og Johan Landsem har bekreftet at Landsem skifabrikk spesiallaget noen helt spesielle Landsem ski til Kant-familien, og at de var ekstra lange og breie fordi de skulle brukes i reingjeting i Trollheimen slik som tradisjonelle heltre langski. Vi har ei Landsem ski på hele 240 cm i Rindal skimuseums samlinger, og i følge Johan er dette høyst sannsynlig ei slik spesiallaget samisk langski. Og Kant har fortalt at de har både eldre ski og Landsem-ski i familien. Vi kommer nok til å jobbe videre for å lære mer om samisk skimaking og skitradisjon i Rindal og Trollheimen!

• Samisk bosetning i Rindal