Med Landsem under foten:
Ole Ellefsæters ski fra trening til triumf.

Ole Ellefsæter (1939–2022) var en av Norges mest allsidige idrettsutøvere.

Han vokste opp i Nybygda i Hedmark, omgitt av store skoger. Det var tre kilometer til skolen og Ole pleide å kappspringe. Som 13-åring hørte han på radio da Hallgeir Brenden ble olympisk mester på 18 km i OL Oslo i 1952, og kanskje var det da han bestemte seg for å bli skiløper. Han starta hjemme i hoppbakken til Nybygda IL, for der hadde de ikke nedre aldersgrense på 16 år som i langrenn. Han hadde fått med seg at de beste langrennsløperne var tømmerhoggere og fikk treninga si i tømmerskogen og fra kroppsarbeid ute, og bestemte seg for å velge skogsarbeid som yrkesvei. Slik fikk han allsidig trening.

På 1960-tallet markerte Ole Ellefsæter seg nasjonalt som en ener både i langrenn og friidrett. Ellefsæter vant tre individuelle NM-gull i langrenn på seniornivå på 15 km i 1964 og 50 km i 1965 og 1967. Han imponerte i samme periode med seks strake NM-gull i friidrett på 3000 meter hinderløp da han ble Norgesmester seks år på rad i 1960, 61, 62, 63, 64 og 65. Og han deltok i EM i friidrett i 1962 og vant NM i skogsløp i 1966.

Ellefsæter ble norsk juniormester i langrenn allerede som 19-åring med gull på 15 km i 1958. I dette løpet har Ole Ellefsæter selv fortalt, gikk han på Blå-skia, og dette merket gikk han på de første sesongene. Men av Kristen Kvello som var rikstrener, og selv hadde gått på Landsem og hadde god kontakt med Even Landsem, ble Ole Ellefsæter fra sesongen 1963 anbefalt å prøve Landsemski, og det gjorde han, han byttet skimerke, og gikk hele resten av sin karriere på Landsemski. Ole Ellefsæter forteller selv om dette, som Terje By har gjengitt i boka Landsem skifabrikk – et eventyr fra Rindal  (2021):

"Even Landsem var en behagelig mann å ha med å gjøre. Skiene hans var rene kunstverket, og han laget spesialski etter skiløpernes ønsker. (...) Jeg gikk på Landsem-ski hele karrieren etter at jeg fulgte rådet fra Kvello, og det har jeg aldri angret på." 

I 1963 deltok Ole på treningsleir på Skjæringsfjell for potensielle OL-kandidater i Innsbruck året etter. I en reportasje NRK Filmavisen gjorde fra samlingen, kunne de også rapportere at "blant gamlekara finner vi skimakeren Even Landsem". Skiløperne ble introdusert for årets store nyhet - Even Landsem hadde utviklet noen helt revolusjonerende nye ski med kjerne av balsatre! Skia var veldig lette, og man var litt spent på om de villle være solide nok, men Landsem leverte 40-50 par ski med balsakjerne til prøve-OL i Innsbruch/Seefeld i 1963. På 30 km vant Einar Østby på de nye Landsem-skiene med balsakjerne. Skia som fikk navnet Landsem Lett-ski ble tatt i bruk både av nesten hele den norske herrelandslaget i 1964, og både Ellefsæter, Grønningen, Steinsheim, Eggen, Lundemo, Skjernstad, Hjermstad og Østby gikk på de nye Landsem Lett-ski. Harald Grønningen og Ole Ellefsæter ved OL i Innsbruck/Seefeld i 1964. Grønningen tok sølv på 15 km og 30 km, og Ellefsæter tok en 8. plass på 50 km og 25. plass på 15 km. Godskia til Grønningen fra OL i 1964 kan du se i Rindal skimuseums hovedutstilling.

Men hvorfor er ikke Ellefsæters ski fra OL i i Innsbruck/Seefelt 1964 med i samlinga? Det har sin historie, og her fins flere varianter. Det var lite snø i Seefeld, og på 30 km lå Ole Ellefsæter lenge godt an til en pallplass, men så gikk det galt i en sving, Ole skar ut av den tynne snøstripa og endte i ei steinrøys, først knakk den ene staven, så brakk den ene skia, og den andre skia hekta seg fast slik at den mista binding. Så der satt han med bare en stav igjen! men han så ikke mørkt på det, og fortsatte, selv om han da måtte gå uten ski et stykke for å få lånt seg nye ski og staver! Det første skiparet han lånte var så dårlige at han måtte bytte enda en gang, men disse var heller ikke bra. Det hadde nok uansett ikke hjulpet, for han ble disket for skibyttet. Og historien sier at det var svenskene, nysgjerrige på de nye Lett-skiene, som forsvant med stumpene av de knekte Lett-skia og fant ut av det med balsatreet. Men det hjalp ikke at konkurrentene fikk informasjon om materialene i skiene til Landsem, for det var bare Even som kunne kunsten å sette sammen treslag og lime emnene til ei god ski.

I ski-VM i Oslo i 1966 på hjemmebane hadde Ole fått seg et nytt par Landsem Lett-ski. Lett-skia produsert i 1964 var laget av lyst tre, med den karakteristiske mørke stripa på oversida, og på tuppen av skibrettet den eldste logoen som Landsem hadde i nesten 20 år, et rundt merke med en gul sirkel ytterst, med skriften "Landsem - Rindal - Norway" og i midten en svart skiløper på hvit og blå bakgrunn, tegnet av Evens søskebarn Odd, som også var en habil skiløper. Skia kom med bjørkesåle, hickorykanter og balsakjerne, og de var smalnet inn på midten til 47,5 mm bredde. Av Even Landsem må Ole Ellefsæter fått to par på 215 cm. Og med disse skia klinket Ole til med individuelt sølv på 15 km, og samme distanse ble det gull til Gjermund Eggen og bronse til Odd Martinsen. På 50 km tok Ellefsæter en fjerdeplass. Herrene tok et suverent gull på 4X10 km stafett på laget der Ole Ellefsæter gikk tredje etappe på laget med Odd Martinsen, Harald Grønningen og Gjermund Eggen. Selv var Ellefsæter ikke fornøyd med eget løp, så han forlot stadion og var ikke til stede da Gjermund Eggen gikk over målstreken og sikret stafettgullet. Men han hørte Bjørge Lillelien og Håkon Brusveen kommentere med den jublende folkemengden på radio, og lovet seg selv at til OL om to år skulle han vinne individuelt gull! I hovedutstillingen har vi skia fra 1966 som Ellefsæter signerte og sendte Even: "En hilsen og takk for all hjelp. Plaseringer 1966. 1. 4x10 km. stafett. VM 2. 15 km. 4. 50 km. SS 1. 4x10 km. stafett. Hilsen Ole Ellefsæter."

I Ellefsæter-samlinga er det enda er par Lett-ski brukt i sesongen 1966-67, disse er produsert i 1964, men må ha vært gode ski, han brukte de i flere interasjonale renn, det kan man lese av alle merker og stempel, av de som er synlig er 2 merke/stempel fra Lahti. Dette var en sterk sesong for Ellefsæter, og lovet godt til OL. Nå imponerte Ellefsæter stort. I 1967 ble det gull på 50 km i tre renn, både NM, Lahtispelen og Holmenkollen. I samme periode brukte Ellefsæter som treningsski både Lettski med balsakjerne produsert i 1966 men også et par produsert samme år, med gran/bjørk-kjerne, hickorysåle og bjørk overplate som var 50 mm brede, noe som viser hvordan Even fortsatte å produsere på tradisjonelt vis parallelt med eksperimentering med balsaski. Etterspørselen var stor etter alle typer ski, og i 1967 flyttet Landsem skifabrikk inn i nye og større fabrikklokaler.

I OL i Grenoble i 1968 kronet Ole Ellefsæter karrieren. Her ble det to OL-gull på Landsem Lett ski med bjørk overplate, balsakjerne, bjørkesåle og hickory kanter. Individuelt ble det seier på 50 km og han vant stafetten sammen med Odd Martinsen, Pål Tyldum og Harald Grønningen. Odd Martinsen gikk på Blå-ski, de andre på Landsem. Ole Ellefsæter brukte ulike ski på de to distansene, en eldre Lett-ski med den gamle logoen på på stafetten og på 50 km en nyere Lett-ski med den nye logoen, en L i gullskrift. Begge disse gull-skiene fra OL er en del av vinnerski-samlinga og kan ses i den faste utstillingen. Den ene er signert "Grenoble. Hjertelig takk Even. Det ble gull i stafett. Hilsen Ole Ellefsæter." Den andre er signert "Grenoble. Hjertelig takk Even. Gull 50 km. Hilsen Ole Ellefsæter." Skiene til de andre OL-vinnerne fra stafettlaget som gikk på Landsem er også i hovedutstillingen. I Ellefsæter-samlinga finner vi også et reserveski produsert i 1968, med den nye L-logoen.

I 1971 ble Ole Ellefsæter første nordmann til å vinne Vasaloppet, det svenske tradisjonelle løpet på 90 kilometer frå Sälen til Mora. Denne bragden ble stående i 33 år helt til Anders Aukland som første nordmann siden Ellefsæter vant løpet i 2004.

Karrieren ble avrundet med OL i Sapporo i 1972. Her ble det en 10. plass på 50 km. På Ellefsæter sine ski fra 1972 ser vi det karakteristiske Sapporo-stempelet. 

Ole var også en dyktig sanger og habil musiker, og på samlinger og i mesterskap ble han ofte bedt om å synge og få opp steminga. Utover i karrieren ga han også ut flere plater og ble en folkekjær sanger. Viseslageren Huldreslåtten kom på femteplass på VG-lista og solgte over 25 000 eksemplarer i 1966, og i 1968 slo han gjennom med Alle kluter til, som ble utgitt i forbindelse med OL i Grenoble, den kom på fjerdeplass på lista, og som er låta han er mest kjent for.  

Ellefsæter ble tildelt Egebergs ærespris i 1965 for sine prestasjoner både i langrenn og friidrett. Han ble også utmerket med Holmenkollmedaljen i 1967, og Fearnleys olympiske ærespris i 1968 etter OL-gullene i Grenoble. Han har fått reist statue i Brumunddal.