Landsem skifabrikk – hjertet i Rindal skimuseum

Uten den bakgrunnen skibygda Rindal har med skiproduksjon, og spesielt historia til Landsem skifabrikk, hadde ikke Rindal skimuseum vært en realitet. Derfor er denne samlingen svært viktig for oss.

Ideen om et skimuseum i Rindal dukket tidlig opp, og deler av samlingen etter Landsem skifabrikk har tidligere også vært presentert i mindre utstillinger. I 1991, i forbindelse med avdukinga av statuen av Sigurd Røen, rindaling og dobbel verdensmester fra VM i Chamonix i 1937, ble den første skiutstillinga laga på daværende Rindal Bygdemuseum. Her fikk Landsem skifabrikks samling av vinnerski en sentral plass, og museet fikk låne disse av Even Landsems enke, Inga Landsem.

Denne samlinga ble også lånt inn til fastutstillinga da det nye Rindal skimuseum som ble åpna i 2014, men var fortsatt i familiens eie. Da deponiavtalen skulle fornyes ønsket Even Landsems etterkommere, Johan Landsem og Inger Landsem Grøseth, å gi både disse vinnerskiene og ellers «alt» fra Landsem skifabrikk i gave til skimuseet. I tillegg til vinnerskiene mottok Rindal skimuseum dermed en stor samling i gave, med maskiner og utstyr, foto, brev og tegninger, og ikke minst Even Landsems private premier i egenproduserte premieskap. Og vi fikk mulighet til å presentere enda flere skatter fra den unike samlingen i utstillingen til Rindal skimuseum og forvalte hele denne industrihistoriske arven etter Even Landsem skifabrikk.

har fått en egen plass i Rindal skimuseums fastutstilling. Det er sagt at han laga sitt første ski-par som 12-åring. Etter krigen starta Landsem skiproduksjon i det små heime i kjelleren. Litt etter litt vokste bedriften til på 1970-1980-tallet å være den største arbeidsplassen i Rindal med 70-80 ansatte. På denne tida var Rindal sentrum i norsk skiproduksjon med tre skifabrikker: Landsem skifabrikk, Rindal skifabrikk og Troll-ski. I tillegg var det ei lita familiebedrift i Romundstadbygda, der det ble laga Trollheimsski. Til sammen ble det produsert ca. 100 000 par ski i Rindal, og om lag 100 personer var sysselsatt i skiproduksjonen. Det er imponerende i ei lita bygd med bare vel 2000 innbyggere.

Det er sagt at Even Landsem i si tid ikke brukte ei krone på markedsføring. Det kan vel være litt overdrevet, men på grunn av kvaliteten solgte Landsemskiene seg stort sett sjøl. Det gode ryktet om gode og lette ski spredte seg i skimiljøet. At rindalingen Edvin Landsem, som var nabo og slektning av skiprodusenten, gikk på Landsemski, var vel en selvfølge, men fart i sakene ble det virkeligt da Harald Grønningen tok i bruk Landsemskia, og sverget til disse i hele sin lange karriere. Han anbefalte skiene til Gjermund Eggen, og slik spredte det gode ryktet seg. For dem som har fulgt med på skiidrett bakover i tid, vil i tillegg disse navna være kjent: Oddmund Jensen, Sverre Stensheim, Einar Østby, Reidar Hjermstad, Lorns Skjemstad, Ole Ellefseter, Magne Myrmo, Oddvar Brå, Berit Aunli og Marit Myrmæl . Alle disse gikk på Landsemski.

Even Landsem sponset disse eliteløperne med 2 par ski for året. - Vi fikk ett par til tørrføre og ett par til klisterføre, sa Gjermund Eggen under et besøk på skimuseet. - Når sesongen var slutt, tok vi med skia tilbake til Rindal og signerte dem ,slik at Even kunne ha dem i utstillinga si. Det var hans ”skrytealbum”. Så fikk de to par nye ski, men bindingene ble skrudd av og satt på nyskia. Det var ingen automatikk at du måtte ha nye sko og bindinger om du fikk nye ski.

Skiproduksjonen i Rindal er en saga blott. Da glassfiberskiene kom på markedet ble det vanskelig å konkurrere i pris med de store fabrikkene i Europa, det ble mindre etterspørsel etter treski og skifabrikkene i Norge måtte gi tapt, en etter en, slik også i Rindal. Men historia skal tas vare på, og det blir den på Rindal skimuseum. Rindal skimuseum er et nasjonalt, og det eneste norske, treskimuseum. Her finner du ikke bare rindalsproduserte ski, men ski fra et 30-talls norske skifabrikker