Landsem skifabrikk – ski bygd for gull

Uten den bakgrunnen skibygda Rindal har med skiproduksjon, og spesielt historia til Landsem skifabrikk, hadde ikke Rindal skimuseum vært en realitet. Landsem skifabrikk var den største av i alt fire skifabrikker som har vært i Rindal, og samlingen fra Landsem skifabrikk, som Rindal skimuseum fikk i gave fra Even Landsems etterkommere til åpningen i 2014, er derfor svært viktig i vår formidling av ski- og skimakerhistoria.

Ideen om et skimuseum i Rindal dukket tidlig opp, og allerede før etableringen av Rindal skimuseum i 2014 hadde deler av samlingen etter Landsem skifabrikk blitt presentert i mindre utstillinger, så tidlig som i 1991, i forbindelse med avdukinga av statuen av Sigurd Røen, rindaling og dobbelt verdensmester fra VM i Chamonix i 1937, på daværende Rindal Bygdemuseum. Her fikk Landsem skifabrikks samling av vinnerski en sentral plass, og museet fikk låne disse av Even Landsems enke, Inga Landsem. 

Da Rindal skimuseum åpnet i 2014, ønsket Even Landsems etterkommere, Johan Landsem og Inger Landsem Grøseth, å gi både disse vinnerskiene og ellers «alt» fra Landsem skifabrikk i gave til skimuseet. I tillegg til vinnerskiene mottok Rindal skimuseum dermed en stor samling i gave, med ski, maskiner og utstyr, foto, brev og tegninger, og ikke minst Even Landsems private premier i egenproduserte premieskap. Rindal skimuseum forvalter i dag hele denne industrihistoriske arven etter Even Landsem skifabrikk.

Even Landsem har fått en egen plass i Rindal skimuseums faste utstilling. Det er sagt at han laga sitt første ski-par som 12-åring. Even var en av Rindals dyktige skiløpere på 1930-tallet. Han ville lage egne ski, og gikk i lære ved Haltli skifabrikk. Ved slutten av andre verdenskrig starta Even Landsem skiproduksjon i det små heime i kjelleren, og i 1946 etablerte han Landsem skifabrikk. Litt etter litt vokste bedriften til på 1970- og 1980-tallet å være den største arbeidsplassen i Rindal med 70-80 ansatte.

Visste du at Lett-skia, med balsatre, som Even skapte rundt 1960, ble omtalt som "Skisportens Stradivarius"?

Men Rindal  hadde altså ikke bare en skifabrikk, men fire. I en periode fra 1960-tallet til 1980-tallet var Rindal sentrum i norsk skiproduksjon, og tre av de fire skifabrikkene var i drift samtidig! I tillegg til Landsem skifabrikk ble det laget Haltli ski, senere Rindal ski og Troll-ski. I en kort periode på 1960-tallet var det også en mindre familiebedrift i Romundstadbygda, der det ble laga Trollheimsski. På det meste ble det produsert ca. 100 000 par ski i året Rindal, og om lag 100 personer var sysselsatt i skiproduksjonen. Det er imponerende i ei lita bygd med bare vel 2000 innbyggere. På Rindal skimuseum kan du se ski og gjenstander fra alle de fire skifabrikkene i Rindal.

Det er sagt at Even Landsem i si tid ikke brukte ei krone på markedsføring. Det kan vel være litt overdrevet, men på grunn av kvaliteten solgte Landsemskiene seg stort sett sjøl. Det gode ryktet om gode og lette ski spredte seg i skimiljøet. At rindalingen Edvin Landsem, som var nabo og slektning av skiprodusenten, gikk på Landsemski, var vel en selvfølge, men fart i sakene ble det virkeligt da Harald Grønningen tok i bruk Landsemskia, og sverget til disse i hele sin lange karriere. Han anbefalte skiene til Gjermund Eggen, og slik spredte det gode ryktet seg. 

Even Landsem sponset disse eliteløperne med 2 par ski for året. - Vi fikk ett par til tørrføre og ett par til klisterføre, sa Gjermund Eggen under et besøk på skimuseet. Så fikk de to par nye ski, men bindingene ble skrudd av og satt på nyskia. Det var ingen automatikk at du måtte ha nye sko og bindinger om du fikk nye ski- Når sesongen var slutt, tok vi med skia tilbake til Rindal og signerte dem, slik at Even kunne ha dem i utstillinga si. Det var hans ”skrytealbum”. 

Edvin Landsem, Harald Grønningen, Gjermund Eggen, Oddmund Jensen, Sverre Stensheim, Einar Østby, Reidar Hjermstad, Lorns Skjemstad, Ole Ellefseter, Magne Myrmo, Oddvar Brå, Berit Aunli og Marit Myrmæl - alle disse skiløperne gikk på Landsemski, og deres signerte vinnerski kan du se i vår utstilling.

I tillegg til å besøke utstillingen vår, kan du finne ut mer om Landsem skifabrikk, Landsemskia og Even Landsem ved å lese boka vår skrevet av Terje By Landsem skifabrikk. Et eventyr fra Rindal (utgitt av Trøndersk skilaug i 2021) som du finner sammen med andre bøker i museumsbutikken.

Veksten i skisporten på 1900-tallet skapte behov for mer industriell produksjon og etablering av skifabrikker. Rustad Skifabrikk på Fåberg, grunnlagt i 1872, var Norges eldste og hadde produksjon helt fram til 1980. Mange av maskinene derfra er nå bevart og utstilt på Rindal Skimuseum som en del av vår samling.

Det har vært omtrent 200 skifabrikker i Norge, hvorav 80 var aktive i 1940. I 1972 var det 25 fabrikker igjen – 4 av disse lå i Rindal.

Skiproduksjon i Rindal har i flere tiår vært en viktig del av den lokale økonomien og har plassert området som sentrum for skiproduksjon i Norge. Ved Rindal Skifabrikk produserte Ole Haltli ski på bestilling fra etableringen i 1918, før han begynte å selge ski under merkenavnet Rindals-ski, tok patent på laminerte ski på 1930-tallet, og fabrikken var i drift fram til 1978. Andre sentrale fabrikker inkluderte Trollheimen (1960–1966) og Troll Skifabrikk (1969–1983). Landsem Skifabrikk (1946–1987), etablert av Even Landsem, som hadde gått i lære hos Haltli, var spesielt viktig som den største arbeidsgiveren i bygda.

Da glassfiberskiene kom på markedet ble det vanskelig å konkurrere i pris med de store fabrikkene i Europa, det ble mindre etterspørsel etter treski og skifabrikkene i Norge måtte gi tapt, en etter en, slik også i Rindal. I dag finnes det bare en treskiprodusent igjen i Norge, som lager fabrikkproduserte treski i laminatkonstruksjon, og det er Rønningen Ski, etablert i 1936.

Men historia skal tas vare på, og det blir den på Rindal skimuseum. Rindal skimuseum er et nasjonalt, og det eneste norske, treskimuseum.

På Rindal skimuseum finner du ikke bare rindalsproduserte ski fra de fire skifabrikkene i Rindal; Haltli ski, Trollheimen ski, Troll Ski og Landsem ski, men også treski fra et 30-talls norske skifabrikker.

Norsk håndverksinstitutt har gjort et viktig dokumentasjonsarbeid om skifabrikkene og  laget noen filmer der du kan se hvordan ei laminatkonkstruert treski blir laget.

Siden 2012 har treskimaker Thomas Aslaksby på oppdrag fra Norsk Håndverksinstitutt, dokumentert ulike tradisjonsbærere innenfor skimakerfaget, for å få videreformidlet kunnskap fra norske generasjonsbedrifter.

Den første filmen er et utdrag fra prosjektet, og viser produksjonen av et par barneski i limtre, hos Rønning Treski på Skotterud i Hedmark. Tradisjonsbærer Ulf Rønning forteller, skimaker Tomas Leonavicius demonstrerer.

I den andre filmen fra Norsk Håndverksinstitutt deler Simen Rustad sin kunnskap fra produksjonen ved Rustad skifabrikk på Fåberg. Vi starter i skogen, og avslutter med å lage laminerte treski etter Rustads modell hos Rønning Treski på Skotterud. Treskimakere som representerte skifabrikker fra hele landet, også Johan Landsem, fra Landsem skifabrikk, var samlet for å bidra med sin kunnskap inn i dette prosjektet. Rønning Treski er Norges siste treskifabrikk i drift.