I forbindelse med studiet ”Gjenstander og kontekst” har jeg sett nærmere på fargerfaget og trykkblokker brukt ved trykk på ull, utført av fargere fra midten av 1800-tallet. I dag er fargere en yrkesgruppe som er helt forsvunnet. Det har vært fargere i Norge siden slutten av 1600-tallet. Jeg har ønsket å se på trykkblokkene i en ny kontekst, med det formål å kunne utvikle et produkt, i et design tilpasset samtiden. Og for å bruke elementer fra fargeriet og trykkeprosessen i museumsformidlingen.
Jeg har valgt å begrense arbeidet med å se på fargeritradisjonen på Indre Nordmøre, og spesielt fargermiljøet tilknyttet Schjølberggården som var plassert på torget i Trondheim. Schjølberggården ble senere flyttet og satt opp på Trøndelag Folkemuseum Sverresborg. Jeg har vært opptatt av hvem som har skåret trykkblokkene, treskjærerne, og bruk av ulike mønstre. Jeg er opptatt av dette, også fordi jeg har fargere i tre generasjoner i min slekt. Og jeg har ofte hørt at min tippoldefar Even Olsen Qvam, f. i 1819, var en dyktig treskjærer. Han har skåret trykkblokken som blir presentert side 140. Men hvem komponerte mønstrene? Var det treskjærerne? Eller skar de etter mønstre fra andre kilder? Jeg vil kategorisere elementene jeg har sett nærmere på i forhold til hverandre. Eksempeltrykte bordduker som i 1980-årene ble revitalisert til mønster påullsjal, stortørkleet til Rindalsbunaden. Kan håndverket og gjenstandene revitaliseres til andre produkter?
Trykkfargen som ble brukt var oljefarge og fargene sinoberrødt, blågrått eller blågrønt. De fleste mønster eri form av stempler/trykkblokker. Noen har også rapporter i uendelighetsmønstre. De kildene jeg har benyttet, i tillegg til litteratur fra litteraturlisten er: Gjenstander fra magasinet hos Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, samtale med tekstilkonservator Anne Grete Sandstad, intervju og besøk hos Odd Rune Einmo, foto av trykte produkter som finns hos Rindal skimuseum, samtaler med eldre personer i egen slekt og brev som forteller om den tiden da det var fargeri i min slekt.